S/Y Blackbird

BWR Reiserute - Besetning

2007-02-27T14:23:00.000+01:00

Reiserute-Besetning
BWR 2005/07 – Reiserute
Blackbird

Initals Names
NJ Niels Jahren
TKJ Tove Kristin Jahren
CFJ Carl Fredrik Jahren
NAJ Niels Andreas Jahren
KG Kai Gundersen
BG Berit Gundersen
AUB Arild Aune Berger
VLA Vegard Løkken Aase

Havn Support(1.datum)Arrival(2.) Departure(3.)Besetning (Initials)

Tilbakelagt:
Oslo 08.08.05. Til Skagen 11.08.NJ, TKJ, CFJ, Elise, Helen
Skagen 13.08.05. til Norderney 28.08.05. NJ, TKJ, CFJ, KG
Norderney 07.09.05. til Falmouth 19.09.05. NJ, TKJ, CFJ
Falmouth 20.09.05. til Porto 29.09.05. NJ, TKJ, CFJ, KG
Porto 30.09.05. til Gibraltar 17.10.05. NJ TKJ, CFJ
Gibraltar 30.10.05. til Tenerife 05.11.05. NJ, TKJ, CFJ, NAJ
Tenerife 17.11.05. til Cap Verde 25.11.05. NJ, NAJ, KG
Cap Verde 28.11.05. til Antigua 12.12.05. NJ, NAJ, KG
Cruising i Karibia 12.12.05. til 24.01.06. NJ, NAJ, AUB med flere
Martinique 24.01.06. til Cristobal 11.02.06. NJ, NAJ, AUB
Cristobal 14.02.06. til Equador 01.03.06. NJ, NAJ, AUB, VLA
Equador 05.03.06. til Galapagos 09.03.06. NJ, NAJ, AUB
Galapagos 16.03.06. til Fatu Hiva 08.04.06. NJ, NAJ, AUB
Fatu Hiva 09.04.06. til Tahiti 01.05.06. via Ahe, Manihi og Rangiroa NJ, NAJ, AUB

Forestående:
Moorea 06-11.05.06.
Tonga 16-28.06.06.
Fiji, Savu Savu 01-09.07.06.
Fiji, Musket Cove12-16.07.06.
Cairns 13-20.08.08.
Darwin 29-06.10.06.
Kupang 09-13.10.06.
Nongsa Point 11-14.11.06.
Singapore 14-17.11.06.
Phuket 12-20.12.06.
Sri Lanka 09-20.01.07.
Djibouti 11-19.02.07.
El Gouna 19-24.03.07.
Suez 26-03.04.07.
Crete 02-09.04.07.
Gibraltar 25-29.06.07.

Tahiti

2006-06-23T01:34:00.000+02:00

Tahiti som hovedstad i fransk polynesia viste seg å være en travel by, men med akkurat hva vi lette etter; gode barer/restauranter og de nødvendige forretninger slik at vi kunne få klippet håret og få tak i smådeler til båten. Vi fikk også stoffet båten på Techimarin og båtfarten økte med over en knop. En lang rundrur på øyen viste oss mangfoldet med museer, fossefall og en nydelig solnedgang slik som på bildet.
Vi brukte noen uker på å seile omkring i området. 17.mai ble feiret i en bukt hvor vi lå for anker sammen med andre BWR-båter. Vi arrangerte fest med rompunsj, grilling på stranden og lokal musikk. Tradisjonelle 17.mai-leker med potetløp og sekkeløp ble gjennomført med stor entusiasme av våre BWR-venner. Å se Christoph Rassy i sekkeløp er et syn for seg selv og verdt hele kvelden.

Bora Bora

2006-06-23T01:15:00.000+02:00

Etter å ha mottatt og montert den nye ankervinsjen i baugen på Raiatea kunne vi dra til Bora Bora. Denne berømte turistøyen hvor alle filmstjernene inntar sine drinker og sin middag på Bloody Mary, akkurat som oss. Sammen med Bibi hadde vi et utsøkt måltid med forskjellige fiskeretter og godt drikke der. Riktignok hadde vi måttet oppgi at vi bodde på Bora Bora hotell for å få reservert bord og vi hadde stor moro av at vi ikke ønsket restaurantens gratis pickup, siden vi hadde egen bil (drosje). Vi kunne jo ikke akkurat stille oss opp utenfor hotellet for å bli hentet.
På Bora Bora er det fjell, vulkanske slike. Etter en klatretur på 3 timer gjennom jungelen og ved hjelp av tau kunne vi stå på en av toppene 619 meter over havet. Og utsikten; som på de fineste prospektkort.
Dessverre brant startmotoren vår opp da vi ankom Bora Bora og det var litt kronglete å få tak i en ny. Dette medførte at vi måtte bli lenger enn planlagt. Men så fikk vi jo med oss Miss Bora Bora kåringen. I et stort telt, masse mennesker og mange nydelige piker. Men hvem kunne skille den ene fra den andre; i alle fall ikke jeg.
Vi lå på en moring utenfor Bora Bora Yachtclub og innehaver Thomas var hjelpsomheten selv. Og hvilke middager han serverte. Litt morsomt var det også å seile til moringen like utenfor bryggen hans og også legge til på bryggen i byen bare for seil.
Endelig, 6. juni mottok vi startmotoren og etter at denne var montert og vi hadde fylt op med diesel og vann, kastet vi loss for Tonga.De første 12 timene gikk vi for motor, men så kom vinden. Og hvilken seiling vi fikk. Ikke at det var komfortabelt, men dette var den beste seilingen siden Oslo. Medvind på 25 til 40 knop dag etter dag gjorde oss i stand til å tilbakelegge 180 til 190 nmil flere dager på rad. De siste dagene døde vinden, men etter 8 dager til sjøs kunne vi seile inn til Tonga og et nytt gjensyn med BWR-flåten.

Tuamotos

2006-05-06T06:51:00.000+02:00

Takis, skipper på Pytheas på veg fra Nuku Hiva til Ahe.
Siden Katrin på Pytheas hadde problemer med ryggsmerter, ble jeg med henne og mannen Takis på den 3 dager lange seilturen til Tuamotos, de franske atollene. Guttene seilte Blackbird alene og fikk prøve seg med bare to om bord. De greidde seg som ventet utmerket. Den 21. april ankom vi Ahe med posisjon 14 grader 32 minutter syd, 146 grader 21 minutter vest. På denne koralløyen bor det ca 300 mennesker. De er kjent for dyrking av svarte perler og vi måtte selvfølgelig gjøre en handel på stedet. 34 grader i luften og ca 30 grader i vannet gjorde oppholdet svært varmt. 23. april feiret vi Arilds 26-årsdag med sjokoladekake bakt av Niels Andreas.
Etter at guttene hadde delt noen flasker sprit med de lokale ungdommene ble det prøving av dere spesielle kajakker med uteligger; svært lette farkoster som padles med en kanopaddelåre. Senere på kvelden ble vi med dem på fisking i lagunen og i løpet av noen få minutter hadde de fisket nok småfisk til et helt måltid. De ble nok litt skuffet da vi takket nei til å steke fisken om bord i Blackbird og spise sammen med dem. Samværet ble litt intenst for oss, siden deres pågåenhet var stor. 24. april seilte vi over til Manihi, en tur på under 20 nmil, for å plukke opp Peter. Han er mannskap på Bibi som ligger på Tahiti for småreparasjoner. Full fart på motoren inn gjennom åpningen i revet uten at vi greidde å flytte oss framover, gjorde at vi heiste genoaen og dermed ”snek” oss inn i atollen. Peter skal være om bord til vi kommer til Tahiti. Han ble med oss på nattseiling over til Rangiroa hvor vi ankom morgenen 26. april. Litt motstrøm i passasjen inn og til dels krappe bølger gjorde også denne innseilingen spennende. Her var det mange BWR-båter og hyggelige gjensyn selv om regnbygene kom tett på hverandre. Nydelig mat på det lokale hotellet med danseoppvisning av de innfødte.
Om ettermiddagen 29. april hilste vi farvel til Gipsy Moth i det de forlot Rangiroa med kurs for Tahiti. Dessverre kunne vi kl 19 motta melding om at de hadde gått på et rev like utenfor øyen. Heldigvis ble ingen skadet, men båten ble tatt av bølgene og løftet inn på grunnen hvor den ble påført en skade i siden av skroget. Vi møtte mannskapet, Linda, Kim, Charlie, Emanuel og Chris da de noen timer senere ble hentet av en redningsbåt. Antonia som var kaptein, ble igjen om bord for å passe på båt og utstyr. Vi forlot Rangiroa dagen etter og kunne ta bilder av Gipsy Moth der den lå på revet, godt over på siden. Etter en 35-timers tur for motor og så for seil kunne vi ankre opp på Tahiti i mørket. Etter flere dager i telt på stranden på Rangiroa kom Antonia til Tahiti 3. mai, oppspist av mygg, men ellers ved godt mot. En samlet BWR-flåte følte med henne og ønsket henne god tur hjem til England neste morgen.

Marquesas

2006-05-06T06:47:00.000+02:00

Niels Andreas på tur gjennom regnskogen.
Kvelden 16. mars la vi ut fra Galapagos med kurs for Fransk Polynesia 3075 nmil unna. Etter all Cola-kjøpingen (420 Liter) og bunkring av diverse forsyninger i Equador, var det ikke mye som måtte handles inn på Galapagos. Med mindre enn 10 knops vind de første dagene, ble det motorgange mot sydvest. Vi håpet å kunne plukke opp passatvinden slik vi hørte at båtene foran oss gjorde. Det tok imidlertid 6 dager før vi fikk vind over 10 knop så framdriften var ikke så stor. Dessuten var stoffingen under båten så dårlig at skroget ble fullt av groe. Farten ble redusert med mer enn 1 knop pga dette. Ja, ja, tålmodighet er en dyd. Vi vurderte om vi skulle gå direkte til Nuku Hiva hvor BWR har support, eller om vi skulle ta vegen om Fatu Hiva hvor Tor Heyerdal bodde med sin kone Liv i et år fra 1936. Vi endte opp med å gå til Fatu Hiva og angrer det ikke. Like etter midnatt 8. april kunne vi ankre opp i en beskyttet bukt. Imidlertid gjorde vindkast på over 30 knop og diverse problemer med anker og vinsj sitt til at det ble en spesiell opplevelse. Jeg spurte en av de lokale om Tor Heyerdal og han visste godt om deres opphold. Stedet hvor Heyerdal hadde bodd var imidlertid vanskelig tilgjengelig og sannsynligvis helt gjengrodd etter 70 år.
Etter en gå/klatretur gjennom regnskogen på en time kom vi til et fossefall med bading i kulpen og hopp fra 15 meters høyde for Arild og Niels Andreas. Hyggelig tur sammen med mannskapet fra andre båter, bla Encore som vi har truffet flere ganger.
10. april kom vi til Nuku Hiva og gjensyn med andre BWR-båter.
Et restaurantbesk hvor vi ble sittende sammen med et fransk ektepar, hun sykepleier på det lokale sykehuset, endte med omvisning der noen dager senere og tilbud om jobb for meg. Det er mangel på sykepleiere og leger. Heldigvis kan jeg ikke noe særlig fransk og derfor var det ikke så veldig vanskelig å takke nei til jobbtilbudet. Men et 28 sengers sykehus, velutstyrt, med gravplass for morkakene i hagen hvor hønene holdt til sammen med pasientene og deres familier, dannet en ramme rundt forholdene som det kunne har vært morsomt å oppleve nærmere. Sykepleieren, Corinne og hennes mann Bernard, inviterte til middag hjemme hos dem om kvelden slik at vi sammen kunne drikke vinen jeg hadde med meg som takk for omvisningen. Mange velsmakende småretter ble servert til samtale om forholdene i Marquesas og den avslappete polynesiske holdningen til arbeidet og livet for øvrig. Interessant og svært hyggelig.
Avslutningen av oppholdet vårt på Nuku Hiva ble en tur til Daniels Bay. Besøk hos Daniel med utveksling av bananer og grapefrukt mot Blackbird-trøye og cap. Et fossefall på 350 meter, angivelig det 3. høyeste i verden, fant vi etter 1,5 timers tur i regnskogen. Selv om fossefallet ikke var synlig i fulle sin lengde, var turen gjennom jungelen spennende med en vegetasjon vi ikke har maken til hjemme.

Galapagos

2006-03-11T01:50:00.000+01:00

Arild og Eduard fra Bibi i hyggelig lag
Niels Andreas hos skilpaddene paa Darwinsenteret

Tidlig om morgenen 8. mars ankom vi havnen på Santa Cruz, en av Galapagosoyene. Det var 4 dager etter at vi hadde forlatt Salinas i Ecuador. Etter en rolig seilas, 2,5 dager for motor, men også 10,4 knops fart i 35 knops medvind, kunne vi den siste natten redusere farten til 1,5 knop gjennom vannet. Dette for at vi ikke skulle komme fram før det ble lyst.
Igjen opplever vi fellesskapet i BWR-gruppen med hyggelige treff på byen og festing til langt på natt. Charles Darwin var 5 uker på øyene og la grunnlaget for sin utviklingslære. Stedet preges av ham, gatenavn og institutt, for å nevne noe. Det er strenge regler for beskyttelse av miljøet. Vi får ikke lov til å reise rundt med båten, men kan delta på diverse organiserte turer.
I dag var var på stranden sammen med iguanaer og nydelige brytende bølger. Etter planen skal vi reise videre 16. mars, da med kurs for Marquesas.

Surfing i Tortuga bay

Ecuador

2006-03-02T20:41:00.000+01:00

Etter at vi reiste fra Panama, seilte vi 3 dager rundt paa Los Perlas, perleoyene 25 mil mot sor. En nydelig grillkveld paa stranden sammen med Bibi og Festina Lente. Siden Vegard skulle ta fly hjem den 3. mars, seilte vi til Salinas i Ecuador hvor vi naa ligger i havnen som ble anbefalt av Truls H. Holm. Vi snakket med ham undervegs og han ga oss nyttige opplysninger, takk for det. Vi har truffet hans australske venn George som vil hjelpe oss med reparasjon av genakeren som revnet paa vegen hit. Lite vind gjorde av vi gikk for motor 3,4 av 4,5 dager.
Etter aa ha mott havnekapteinen, tollen og menneskene i Marinaen er vart inntrykk at det er ordnete forhold her, blide og hjelpsomme mennesker over alt. Det er mye nybygging med fine hotellanlegg, men ogsaa jordveger inne i byen. Og bilene er som Truls beskrev, de rene vrakene selv om vi iblandt kan se nyere biler. Den tidligere voldsomme inflasjonen (10-dobling av dollarkursen paa 8 aar)er demmet opp etter at den lojkale valutaen, succre, ble erstattet av dollar.
Vi planlegger aa bli her 3-4 dager for vi tar turen paa knapppe 600 nmil til Galapagos.

Panama

2006-02-18T21:24:00.000+01:00

Etter å klarert inn i Panama på Porvenir, en helt unødvendig prosedyre som tok 4 timer i kø og kostet 110 dollar, kom vi 7. februar til Portobelo i Panama. Et fattig sted uten store og moderne anlegg, men med et svært hyggelig prisnivå. Middag med rikelig drikke for 10 dollar. Hele flåten samlet seg her nesten 2 mnd etter at vi ankom Karibia og hadde vært forskjellige steder i mellomtiden.
Etter BWR-ledelse seilte vi i grupper til Cristobal ved Colon, Atlanterhavssiden av Panamakanalen. Hit kom Vegard Løkken Aase, venn av Niels Andreas og Arild fra Gjøvik. Sammen gikk vi 14. februar gjennom Panamakanalen. Krav om et mannskap på 4 i tillegg til kapteinen og en los gjorde at Chris fra Tzigane var med oss på denne turen. Det ble champagne da vi passerte under Bridge of America: Vi er i Stillehavet.

Los Roches og San Blas

2006-02-18T20:54:00.001+01:00

I god bør seilte vi fra Martinique 24. januar med kurs for Los Roches, koralløyene på veg mot Bonair. Siden Pytheas ikke ville reise før dagen etter, ble det bare Paulina III vi seilte sammen med. Vi holdt tett sammen og ved en anledning den første natten var vi så nær hverandre at vi nesten kolliderte! Feilvurdering av avstanden i mørket fra vår side. Etter vel 2 døgn ankom vi Los Roches midt på natten. Paulina hadde underveis ombestemt seg og seilte direkte mot Bonair.
Neste morgen var det første vi hørte nyhetene at Fleur de Mer, en annen BWR-båt, hadde gått på et rev da de skulle reise fra Los Roches den sammen kvelden som vi ankom. I 30 knops vind ble båten kastet opp på revet og de greidde bare med store vanskeligheter å krabbe/svømme 60 meter til land og sikkerhet. Kystvakten som etter hvert kom til hjelp, forlot dem kl 3 om natten siden det var umulig å komme i land i mørket. Etter en kald og våt natt ble mannskapet på 6 hentet neste morgen. Litt sjokkert etter de dramatiske opplevelsene, men lettet over at ingen ble alvorlig skadet, kunne de gå i land neste formiddag. Vi møtte dem og var glade for at vi ikke var i deres sted. Båten ble totalt ødelagt og videre seiling var derfor ikke mulig. En rask retur til Frankrike ble resultatet. Grand Roche hvor vi var er en utrolig øy med tett bebyggelse, alle gatene var kun av sand og menneskene blide og hjelpsomme. Omgivelsene idylliske med palmer, blått hav og koraller. Skulle jeg noen gang ønske å ha noen rolige siste år av mitt liv kunne dette være et bra sted.
Vi kunne kvelden 28. januar seile den siste strekningen til Bonair hvor vi traff igjen flere BWR-båter. Nå ble det samseiling med Paulina III og Pytheas til San Blas og Kuna-indianerne. 3000 mennesker hvorav 2000 barn i bambushytter på en øy på størrelse med 2 fotballbaner. Hyggelige mennesker, men svært opptatte av å tjene penger på turistene med bla et forlangende på 1 dollar for hvert blide som ble tatt av dem. Derfor, ingen bilder av Kuna-indianere for meg.

Fødselsdagsfeiring

2006-01-23T15:23:00.000+01:00

Fødselsdagsjubilanten slik dere ikke får se ham etter juli 2006.

Etter at Tove kom til Martinique den 28. desember, seilte vi ut til St. Anne, stranden utenfor Le Marin. Her ble det nyttårsfeiring med champagne i vannkanten; ikke den verste måten å feire nyttår på. Dagene deretter seilte vi sørover til St. Lucia og rekognoserte med tanke på gjestene som skulle komme. 9. januar var vi tilbake i Le Marin og møtte Berit og Kai. Vi hadde en tur sammen ut til St. Anne med grilling om bord.
12. januar kom først Ada og Peter, Britt og Bjarne, Rune, Arne, Trond og Jørn med Trine, Mari og Sissel. Senere på kvelden kom også søster Grete. Den felles middagen på restauranten Mango Bay ble starten på 9 dagers sammenhengende feiring. Bror Rolf kom neste kveld slik at vi til sammen ble 19 mennesker fordelt på 3 båter. Etter å ha vært i St. Anne, seilte vi til Rodney Bay på St. Lucia. Dagen etter, 15. januar, ankom vi Marigot Bay om ettermiddagen og selve fødselsdagsfeiringen gikk av stabelen om kvelden. Det ble rompunch om bord i Blackbird og middag på Rainforest Hideaway. Mange blide gjester, gaver, opptreden med rapping av tablerne og forsang til fellesskålene av Rune dannet en ypperlig ramme rundt festen. Mange av oss kunne godt tenke seg å være en ål, hvis Gudenaas vanne gyllent øl var.
Deilig å være i ro hele neste dag med turer langs stranden og opp i høyden for noen. Neste stopp ble Soufriere med snorkling, bestigning av petit Piton for noen og tur til kilder og vulkan for andre. Tilbakeseilas til Rodney Bay den ene dagen og St. Anne den neste dagen dannet avslutningen av turen før vi 21. januar reiste tilbake til Le Marin og det var tid for avreise. Trist å ta farvel med Tove, Grete og Rolf, mange gode venner og så mange hyggelige stunder vi hadde sammen.
Nå blir det vasking, rydding og handling med tanke på neste etappe som går til Panama. Planlagt avreise var 23. januar, men så har vi møtt Pytheas og Paulina III, 2 andre BWR-båter her. Trolig utsetter vi avreisen til dagen etter og seiler innom Islas Los Roques og Bonair før vi møter resten av flåten på San Blas, en dags seiling før Panama.

English Harbour, Antigua

2006-01-02T18:50:00.000+01:00

Min venn Jan-Petter fra studieårene i Tyskland og hans kone Barbara kom på hyggelig besøk. Niels Andreas’ venn Arild mønstret på. Han skal etter planen bli med videre helt til Fijii.
Etter å ha vært i Jolly Habour i 9 dager seilte vi 21. desember ned til sørsiden av Antigua og English Harbour. Her ble det julefeiring med ribbesteking av Arild og Niels Andreas, øl og linjeakevitt til maten. 1. juledag, som er den engelske festdagen, startet med champagnedrikking om formiddagen, forsatte med grilling på stranden og ble avsluttet med fest utover kvelden. BWR-båtene sprer seg nå utover Karibia de neste ukene og møtes igjen på San Blas, like før Panama, i begynnelsen av februar.
Vi seilte kveden 26. desember mot Martinique og lå for anker på stranden ved St. Pierre neste natt. Den 28. ankom vi Le Marin helt syd på Martinique hvor Tove kom om kvelden. Vi skal nå forberede turen for fødselsdagsgjestene våre som kommer 12. januar.

Antigua

2005-12-15T20:21:00.000+01:00

Tidlig på ettermiddagen 28.11. gikk vi for motor fra Mindelo, men kunne snart sette seil. 2115 nmil til Jolly Harbour på Antigua. Vi fikk fin passatvind, noen dager 15 knop, andre dager opp til 25 knop og vi kunne seile 180 mil på 24 timer. Vi 3 om bord har vært ansvarlig for matlaging etter tur. Det har fungert godt, vi har spist skikkelige middager hver dag og brødbaking er det også blitt.
Morgenen 12.12. kunne vi legge til i Antigua, vel fornøyde med en vellykket kryssing av Atlanterhavet.
Jan-Petter og hans kone Barbara var allerede komet og Niels Andeas' venn Arild, som skal være med oss resten av turen, kom 14. desember. Vi kan nå høre julesanger og se julepynt over alt. Men den store julestemningen kommer ikke i strålende sol og 30 graders varme. Vi har det godt.

Cap Verde

2005-12-15T20:17:00.000+01:00

I en lang rekke defilerte vi 17. november forbi yachtklubben i St. Cruz og signaliserte til dem før vi satte kursen for Antigua. Den lange overfarten var påbegynt. I fint driv nedover østkysten av Tenerife var vi fornøyde med å kunne se fram til knappe 3 uker på åpent hav. Vi skulle tilbakelegge 2601 nautiske mil. Vinden forsvant den første kvelden og vi brukte motor gjennom natten. Morgenbad på åpent hav dagen etter og videre motorgange. Etter 3 dager med motorkjøring begynte vi å lengte etter vind. Vi fikk meldinger om lavtrykk med motvind for oss og mulig dannelse av en tropisk storm. På bakgrunn av disse meldingen satte vi kursen mot Cap Verde.
Hvis dere reiser innom Cap Verde, bli der så kort tid som mulig, bare for å fylle diesel og så reise videre. Dette var rådet vi hadde fått av BWR. Vi opplevde Mindelo på Sao Vicente helt annerledes. Vi ankom i mørket 25.11. Siden vi ikke hadde kart over Cap Verde, ventet Bernard og Dominic i Paulina 3 på oss utenfor innselingen. Det var godt med ankringsplasser i havnen og vi måtte alle straks møte på Festina Lente hvor Nic holdt samling til utpå morgenen. I strålende sol og intens varme ble det meste av neste dag brukt til å fylle diesel og vann. Vi ble kjent med de lokale boatboys som på en hyggelig måte og for en billig penge hjalp oss rundt i byen. Vi fikk bla reparert en liten skade i storseilet hos en lokal seilmaker. Om kveden samlet vi oss på Club Nautico, den lokale seilklubben hvor vi spiste, drakk og hørte på levende musikk; stemningsfullt. Neste kveld var det felles måltid om bord i Fai Tira. Alle tok med seg mat og drikke, salater var laget og det ble grillet på hekken. Nok en hyggelig kveld for oss 5 båter som var igjen etter at 6 båter allerede hadde forlatt Cap Verde mens de andre hadde reist gjennom ”uværet”.

Tenerife

2005-11-14T17:14:00.000+01:00

30. oktober forlot vi ibraltar med kurs for Tenerife. Vi hadde en slitsom 1. natt med liten kuling midt i mot. De neste dagene var imidlertid bedre, nesten litt for lite vind i perioder og mye bruk av motor. Den siste dagen var det igjen sterk vind, men siden den kom bakfra, var det ingen problemer. Etter nesten 6 dager ankom vi Tenerife.
Vi foretok Rollcalls undervegs, SSB-radio med de andre seilerne, og dette var til stor hygge for oss undervegs. Vi ser at mange har problemer av forskjellige slag. Et nederlandsk par avslutter seilingen, selger baaten sin og reiser hjem. Siden Carl Fredrik ble syk den siste tiden i Gibraltar, reiste han og Tove hjem 13. november. Det er kun Niels Andreas og meg ombord, men vi regner med at Kai kommer 14.11. og kanskje vi skal ha med en engelskmann fra en av de andre BWR-yachtene.
15.11. skal det provianteres og den 16. skal vi laste alt ombord. 17. november starter vi seilingen over Atlanteren med kurs for Antigua.

Gibraltar

2005-10-26T15:25:00.000+02:00

For vel 1 uke siden, 17. oktober, kom Blackbird med Carl Fredrik og Niels om bord til Gibraltar. Tove kom samme dag etter å ha tatt buss fra Faro i Portugal.
Etter å ha fått reparert akterstaget i Cascais, seilte vi til Sines 6. okt og til Vilamaura neste dag. Her fikk vi Furlex-deler til rulleforstaget. Ønsket om en rask videreseiling til Gibraltar ble hindret av kraftig motvind og bølger som brøt i havneåpningen. Men vi ordnet oss med leiebil og besøkte Grete i Torevieja fra 11. til 14. oktober. Hun har fått seg en fin leilighet i 14. etg. like ved stranden. Det ble anledning til en tur i området rundt Torevieja som bærer preg av en enorm nybygging av leiligheter og til byvandring i sentrum.
15. oktober satte vi kurs for Gibraltar, men med motvind ønsket Tove å ta buss i stedet for. Vi gikk derfor inn til kysten like øst for Faro. Etter anvisning fra lokale seilere greidde i å gå på grunn i 3 knops strøm mot land. Heldigvis fikk vi god hjelp av ekteparet Martires som med sin båt dro masten til siden slik at vi kunne komme oss løs. Hyggelig var det også at de kjørte Tove ikke bare til land, men hjem til seg og siden til sentrum av Faro.
Carl Fredrik og Niels seilte videre og fikk etter hvert økende vindstyrke rett i mot. Skuffende var det derfor at akterstaget røk på nytt 16. oktober. Denne gangen gikk det bare kort tid før vi hadde rullet inn seilene og sikret masten. Vi tok inn til Cadiz og hvilte noen timer mens vinden løyet. Utpå kvelden satte vi igjen kursen for Gibraltar, men med økende vind og bølger rett i mot hadde vi en fart over grunnen på bare 1,5 knop i flere timer. Etter hvert roet været seg og under fine forhold kunne vi seile inn til Gibraltar kl 1400 den 17. oktober.
Her har vi truffet de andre båtene som skal delta i Blue Water Rally. I alt er det 22 båter her og i Karibien kommer det 10 båter til. Vi har hatt en blanding av foredrag om formiddagen og felles middager og festing om kvelden. Det er god stemning og mange hyggelige mennesker. Blue Water kan følges på www.yachtrallies.co.uk
Helgen 22. til 23. oktober seilte vi sammen til Smir i Marokko hvor det ble arrangert tur til markedet i Tetuan med besøk både hos teppeprodusert og kryddermaker. Artig å få testet sambandet på kortbølgeradioen.
25. oktober var vi på tur i grottene i The Rock, fjellet i Gibraltar, En 3 timers klatretur inne i fjellet gjennom kalksteinsgrotter satte oss alle på større prøvelser enn vi hadde forventet. Spennende med balansering og klatring med tau, gange på smale kalkhyller langs vannkanten hvor heldigvis bare en av oss falt uti.

Cascais

2005-10-05T23:54:00.000+02:00

Nydelige Portugal møtte oss med sol og varme da vi 2. oktober reiste fra Nazare mot Lisboa. I vind på 12 m/s med revete seil røk plutselig akterstaget. I 4-5 m høye bølger og med fare for å miste masten jobbet vi i nesten 4 timer med å sikre riggen. Vi var relativt slitene da vi til slutt kunne sette riktig kurs og puste ut etter at faren var over. Her i Cascais har vi fått nytt akterstag. Dårlig innfesting i en isolator var årsaken. Nå håper vi at det nye staget holder.
Vi har truffet mange norske båter og har hatt et hyggelig gjensyn med det svenske paret som Niels Andreas og jeg seilte sammen med i Karibien i januar i fjor.

Portugal

2005-09-28T19:06:00.000+02:00

Etter 3 netter i La Coruna med litt stell av båt og mye god mat og drikke reiste vi formiddagen 27. september videre. Det var på nytt tåke og vindstille da vi la ut, men etter noen timer kom vinden og vi hadde god fart hele natten igjennom. Tidlig i morges kom vi til Viana do Castelo i Portugal. Vi har ruslet i byen og kost oss i sommervarmen.

Nach 3 Nächte in La Coruna sind wir am 27. september losgefahren. Es war wieder Nebel und für einige Stunden kein Wind. Gegen Abend haben wir von hinten 8-10 m/s Wind gekriegt was uns zu Viana do Castelo am nächsten Morgen gebracht hat.

Biscaya

2005-09-28T18:32:00.000+02:00

Vi forlot Falmouth kvelden 20. september litt spente på hvordan kryssingen av Biscaya skulle bli. Utallige er de historiene vi har hørt om dårlig vær på denne strekningen. Det var nesten vindstille da vi la ut på høyvann. Værmeldingen var god med er stabilt høytrykk og bare moderate vinder fra syd-sydvest. Og værmeldingen stemte. I nesten 2 døgn gikk vi for motor. Så kunne vi
Tove på dagvakt over Biscaya. imidlertid seile ganske friskt det neste døgnet før vinden døde hen om kvelden den 3. dagen. Morgenen 24. september kunne vi gå for motor inn til La Coruna i Spania i tykk tåke. Takk og pris for at vi har radar. Vi har ”kjempet oss nedover i Europa” og er ganske stolte av det.

Tove på nattevakt over Biscaya. Niels i masten på åpent hav for å
skifte lyspære.

Wir sind jetzt in La Curona in Spanien angekommen. Nachdem wir mehere Nächte durch das englische Kanal gesegelt haben und in Sovereign, Newhaven und Plymouth übernachtet haben, hat uns Kai in Falmouth am 19. september begegnet. Wir sind am 20. september von Falmouth gesegelt und waren gespannt wie sich die Überfahrt entwikeln sollte. Die ersten beide Tagen sind wir mit Motor gefahren, konnte aber dann 24 Stunden lang sehr schön segeln. Das Hochdruck har dann dazu geführt dass wir kein Wind mehr gehabt haben und wir mittels unser eiserne Genua weitersegelm mûssten.

Portugal

2005-09-28T18:30:00.000+02:00

Falmouth

2005-09-20T17:03:00.000+02:00

Her er beviset. Vi er fra nå av på den vestlige halvkule. Vår neste båt fant Tove og Carl Fredrik i Falmouth. Etter flere nattseilaser i til dels god vind har vi vært i Sovereign, Newhaven og Plymouth og natt til 19.9. ankom vi Falmouth ved lavvann. For 10 år siden var det kun ødeland der hvor Sovereign ligger i dag. Det er blitt et sted for ferierende engelskmenn hvor alt er rent og pnt, innrettet for turistene. Til stor forskjell til Newhaven som er en liten by hvor alt er nedslitt og preget av manglende vedlikehold. Selv menneskene virket ustelte. Pga kraftig motvind ble vi liggende her i 3 dager. I Plymouth brukte vi marinaen innenfor slusen og sentrum her var veldig tiltalende med mange koselige steder og stort folkeliv.I Falmouth er det vanlig å la båtene bli liggende på grunn/land ved lavvann og innseilingen var spennende. 5 meter fra bryggen ble vi sittende fast i mudderet, men etter som det snart ble høyere vann, kunne vi fortøye til flytebryggen kl 0230. Kai kom i går og i dag har vi gjort innkjøp og montert ny vindviser. I kveld kaster i loss med tanke på å krysse Biscaya og forhåpentligvis anløpe La Coruna i løpet av 3-4 dager.

Nach mehrere Nächte mit sehr schnelles Segeln, sind wir in Sovereign, Newhaven und Plymouth gewesen. Sovereign ist den letzten 10 Jahren aufgebaut worden. Eine sehr schöne Anlage innerhalb von Schleusen, für Touristen gemacht.
In der Nacht auf 19.9. sind wir beim Tiefwasser nach Falmouth angekommen. 5 m vor der Brücke sind wir im Mud stecken geblieben. Nach 30 Minuten ist das Wasser etwas höher und wir konnten um 0230 ins Bett gehen. Kai ist gestern nach Falmouth gekommen und wir haben vor heute Abend richtung La Corona in Spanien zu segeln.

Von Helgoland nach Stellendam

2005-09-10T21:49:00.000+02:00

Nachdem wir 4 Tage extra auf Helgoland wegen starker Wind verbracht haben, sind wir am 28. august weitergefahren. Wir wollten in Richtung Holland segeln, aber wir haben wieder ungünstige Windrichtung. Kurz vor Norderney sind wir auf eine Untiefe gefahren und einige Minuten ist es ganz hektisch gewesen. Über all waren Untiefe und wir haben nicht gewusst wo wir Tiewasser finden konnten. Wir sind troztdem auf Tiefwasser geraten und wollten weitersegeln. Kurz danach konnten wir nicht mehr lenken og wir haben das Ruder neben uns ins Wasser gesehen. SAR hat uns dann nach Norderney abgesleppt. Hier ist uns ein neues Ruder in aluminium gemacht.
Auf Norderney gibt es viele Menschen die hilfsbereit sind, ein ser gemuhtliche Stadmitte und 1 million Kaninchen.Nach 10 Tagen sind wir wieder im Wasser und segeln in Richtung England. 30 Stunden später, nach vielen Seemeilen mit der Wind gegen uns, konten wir am Vlieland ausslafen. Am 10.9. sind wir nach Stellendam i Syd-Holland angekommen. Morgen wollen wir, wenn der Wind uns dazu führt, nach Zeebrügge fahren.

Tove Landfast på Norderney.

2005-09-08T21:21:00.000+02:00

Med nytt ror og nystoffet kjøl ble vi heist på vannet 6. september. Det var godt å få båten i sitt rette element. Tove var imidlertid blitt så glad i Norderney at hun la hodet kraftig i bakken etter et fall fra sykkelen.
Firmaet de Bohr og elektriker Christian Pauls har vært til stor hjelp.
Ettermiddagen 7. september gled vi ut på høyvann og satte kursen for den engelske kanal. Men motvind og noe høy sjø gjorde at vi dagen etter søkte havn på Vlieland, akkurat der Holland bikker sørover. Her kan vi utbedre feil som defekt sikring til baugpropellen og lekkasje fra ferskvannstanken foran. Vi blir ikke arbeidsledige. Det er meldt mindre vind i morgn og vi seiler videre mot Engand.

Landfast på Norderney

2005-09-03T20:42:00.000+02:00

27. august hadde vi en frisk seilas mot Norderney. Tove ble sjøsyk, hun som trodde hun var over det, og besvimte i cocpiten. Vi andre greidde oss bra og Tove kom seg også utover kvelden.
Ved innseilingen til Norderney skjer det. Båten stanger i bunnen flere ganger og mast og rigg står og skjelver. Det knaker i glassfiber og en bølge slår inn i båten bakfra. Rundt oss bryter det på alle kanter og vi vet ikke hvor vi kan finne dypt vann. Men alt løser seg. Vi får igjen vann under båten og prøver å finne en trygg led. Etter noen svinger mister vi styringen og snart ser vi rester av roret flytende ved siden av båten. Ankeret i baugen blir sluppet og redningstjensten anropt. Etter en halv time er vi under slep og kl 0230 er vi trygt i havn.
Spennende dager følger. Vi får god hjelp av mange, spesielt av firmaet de Bohr som får heist oss på land og over oss nytt ror i løpet av 2-3 dager. Det er bra for, det vil ta 4 uker å få et nytt ror fra fabrikken. Heldigvis ser det ikke ut til å være skade på båten for øvrig. Bortsett fra gattet, pulpiten og rekkelisten som ble revet i stykker under slepingen.
Nå 3. september er det nye roret laget, men det mangler 7 lag med maling. Vi kan tidligst komme på vannet om 3-4 dager. Det er arbeidskrevende å komme i kontakt med forsikringsselskapet vårt i England, men det ordner seg vel også.
Norderney er et kursted. Med 6.500 innbygger utgjør 30.000 turister en stor del av de menneskene vi møter.

Hvis vi hadde tatt inngangspenger fra de som kommer bort til båten, kunne vi vel ha finansiert hele turen.
Tiden går med til å assistere under reparasjonen og å utbedre andre feil. Bla får vi hyggelig hjelp av elektriker Christian Pauls som har vært med på den norske aluminiumsbåten som ble
Beskutt utenfor Brasil. Han sørger for billig kabel til slepegeneratoren og reparer også windexen vår, nærmest uten betaling.
Kai har reist hjem for å jobbe. Han kommer tilbake før vi skal krysse Biscaya.

Värfaste pä Helgoland

2005-08-26T18:59:00.000+02:00

Helgoland som viste seg fra sin beste side da vi kom. har de siste dagene bydd pä sydvest vind av kuling styrke. Vi vil ikke reise videre för det har roet seg noe. Kanskje kan vi legge utpä med kurs for den engelske kanal i morgen.
Jeg, Tove har blitt kjent med alle butikkene, det er ikke som hjemme, hele Helgoland er et eneste stort taxfristed. Et forbläst sted ut i havet. Jeg vasker klär när anledningen byr
seg og sörger for at mannfolka fär seg en dusj pä dusjanlegget. Hittil har turen värt veldig fin, ingen krangling eller uoverenstemmelser, drikker pils til lunch og lager god middag etter tur pä kvelden.

Helgoland

2005-08-24T13:04:00.000+02:00

Etter en tidlig morgen med avreise fra Brunsbüttel kl 0700 kom vi kvelden 23.8. til Helgoland, et noksä forbläst sted bygget rundt turisme. Mye motorgange i starten med opp til 3 knops medström ut Elben og frisk seilas mot slutten med ankomst i strälende kveldssol. I dag er det god varm sommer, mange hyggelige mennesker pä denne öyen hvor det er forbudt ä sykle.
Planlegger noen dagers sammenhengende seillas mot England i morgen.