Tahiti

Tahiti som hovedstad i fransk polynesia viste seg å være en travel by, men med akkurat hva vi lette etter; gode barer/restauranter og de nødvendige forretninger slik at vi kunne få klippet håret og få tak i smådeler til båten. Vi fikk også stoffet båten på Techimarin og båtfarten økte med over en knop. En lang rundrur på øyen viste oss mangfoldet med museer, fossefall og en nydelig solnedgang slik som på bildet.
Vi brukte noen uker på å seile omkring i området. 17.mai ble feiret i en bukt hvor vi lå for anker sammen med andre BWR-båter. Vi arrangerte fest med rompunsj, grilling på stranden og lokal musikk. Tradisjonelle 17.mai-leker med potetløp og sekkeløp ble gjennomført med stor entusiasme av våre BWR-venner. Å se Christoph Rassy i sekkeløp er et syn for seg selv og verdt hele kvelden.

Bora Bora

Etter å ha mottatt og montert den nye ankervinsjen i baugen på Raiatea kunne vi dra til Bora Bora. Denne berømte turistøyen hvor alle filmstjernene inntar sine drinker og sin middag på Bloody Mary, akkurat som oss. Sammen med Bibi hadde vi et utsøkt måltid med forskjellige fiskeretter og godt drikke der. Riktignok hadde vi måttet oppgi at vi bodde på Bora Bora hotell for å få reservert bord og vi hadde stor moro av at vi ikke ønsket restaurantens gratis pickup, siden vi hadde egen bil (drosje). Vi kunne jo ikke akkurat stille oss opp utenfor hotellet for å bli hentet.
På Bora Bora er det fjell, vulkanske slike. Etter en klatretur på 3 timer gjennom jungelen og ved hjelp av tau kunne vi stå på en av toppene 619 meter over havet. Og utsikten; som på de fineste prospektkort.
Dessverre brant startmotoren vår opp da vi ankom Bora Bora og det var litt kronglete å få tak i en ny. Dette medførte at vi måtte bli lenger enn planlagt. Men så fikk vi jo med oss Miss Bora Bora kåringen. I et stort telt, masse mennesker og mange nydelige piker. Men hvem kunne skille den ene fra den andre; i alle fall ikke jeg.
Vi lå på en moring utenfor Bora Bora Yachtclub og innehaver Thomas var hjelpsomheten selv. Og hvilke middager han serverte. Litt morsomt var det også å seile til moringen like utenfor bryggen hans og også legge til på bryggen i byen bare for seil.
Endelig, 6. juni mottok vi startmotoren og etter at denne var montert og vi hadde fylt op med diesel og vann, kastet vi loss for Tonga.De første 12 timene gikk vi for motor, men så kom vinden. Og hvilken seiling vi fikk. Ikke at det var komfortabelt, men dette var den beste seilingen siden Oslo. Medvind på 25 til 40 knop dag etter dag gjorde oss i stand til å tilbakelegge 180 til 190 nmil flere dager på rad. De siste dagene døde vinden, men etter 8 dager til sjøs kunne vi seile inn til Tonga og et nytt gjensyn med BWR-flåten.