27. august hadde vi en frisk seilas mot Norderney. Tove ble sjøsyk, hun som trodde hun var over det, og besvimte i cocpiten. Vi andre greidde oss bra og Tove kom seg også utover kvelden.
Ved innseilingen til Norderney skjer det. Båten stanger i bunnen flere ganger og mast og rigg står og skjelver. Det knaker i glassfiber og en bølge slår inn i båten bakfra. Rundt oss bryter det på alle kanter og vi vet ikke hvor vi kan finne dypt vann. Men alt løser seg. Vi får igjen vann under båten og prøver å finne en trygg led. Etter noen svinger mister vi styringen og snart ser vi rester av roret flytende ved siden av båten. Ankeret i baugen blir sluppet og redningstjensten anropt. Etter en halv time er vi under slep og kl 0230 er vi trygt i havn.
Spennende dager følger. Vi får god hjelp av mange, spesielt av firmaet de Bohr som får heist oss på land og over oss nytt ror i løpet av 2-3 dager. Det er bra for, det vil ta 4 uker å få et nytt ror fra fabrikken. Heldigvis ser det ikke ut til å være skade på båten for øvrig. Bortsett fra gattet, pulpiten og rekkelisten som ble revet i stykker under slepingen.

Nå 3. september er det nye roret laget, men det mangler 7 lag med maling. Vi kan tidligst komme på vannet om 3-4 dager. Det er arbeidskrevende å komme i kontakt med forsikringsselskapet vårt i England, men det ordner seg vel også.
Norderney er et kursted. Med 6.500 innbygger utgjør 30.000 turister en stor del av de menneskene vi møter.
Hvis vi hadde tatt inngangspenger fra de som kommer bort til båten, kunne vi vel ha finansiert hele turen.
Tiden går med til å assistere under reparasjonen og å utbedre andre feil. Bla får vi hyggelig hjelp av elektriker Christian Pauls som har vært med på den norske aluminiumsbåten som ble
Beskutt utenfor Brasil. Han sørger for billig kabel til slepegeneratoren og reparer også windexen vår, nærmest uten betaling.
Kai har reist hjem for å jobbe. Han kommer tilbake før vi skal krysse Biscaya.